Gammelt gruveslipt diamant
Den gamle gruveslipingen er en type diamantsliping som var populær på 1700-tallet og var mest utbredt under den georgiske og viktorianske epoken. Den ligner dagens putesnitt og er preget av et firkantet belte med lett avrundede hjørner, en høy krone, et lite bord og en stor, flat kulet.
Gamle gruveslipte diamanter er kjent for sin antikke sjarm og karakter, og de brukes ofte i smykker i vintage-stil. De har et mykere, mer romantisk utseende enn moderne diamantslip, som har en tendens til å ha mer presis geometri og et høyere nivå av glans.
Gamle gruveslipte diamanter er vanligvis rimeligere enn diamanter med mer moderne kutt fordi de krever mindre arbeid og materiale å produsere. De brukes ofte som aksentsteiner i smykkedesign eller som hovededelsten i vintage-stil. Til tross for deres lavere pris, kan gamle mineslipte diamanter fortsatt være vakre og verdifulle, og de er et populært valg for de som setter pris på den unike sjarmen og karakteren til antikke smykker.
Enkelslipt diamant
En enkeltslipt diamant er en type diamantsliping som var populær på 1300-tallet og som fortsatt brukes i noen antikke smykker. Den er preget av et stort bord, et åttekantet belte og en kulet (den nederste kanten av diamanten) som kan være spiss eller flat. Enkelslipte diamanter har vanligvis 18 fasetter, som er små, flate overflater som er kuttet inn i diamanten for å skape en bestemt form og forsterke dens gnist og glans.
Enkeltslipte diamanter er vanligvis mindre i størrelse og mindre briljante enn moderne diamantskjæringer, for eksempel runde briljante eller prinsessesnitt. De brukes ofte i antikke smykker eller som aksentsteiner i moderne smykkedesign. Enkelslipte diamanter er vanligvis rimeligere enn diamanter med mer moderne kutt fordi de krever mindre arbeid og materiale å produsere.
Til tross for deres lavere pris, kan enkeltslipte diamanter fortsatt være vakre og verdifulle. De er et populært valg for samlere av antikke smykker og for de som setter pris på den tidløse skjønnheten til vintage snitt.
Platina
Platina er et hvitt metallisk element som er kjent for sin styrke, holdbarhet og motstand mot anløp og korrosjon. Det tilhører en gruppe grunnstoffer som kalles platinagruppemetaller, som også inkluderer osmium, iridium, palladium, rhodium og rutenium.
Platina finnes ofte i naturen som en legering, som er en blanding av to eller flere elementer. Det kan blandes med andre platinagruppemetaller eller med andre elementer som kobber, nikkel eller kobolt. Det var først i 1804 at alle grunnstoffene i platinagruppen ble isolert og navngitt, med unntak av osmium, som ikke ble isolert før i 1841.
Platina er et høyt verdsatt metall som ofte brukes til fremstilling av fine smykker. Den er formbar, noe som betyr at den lett kan støpes og formes, og den er formbar, noe som betyr at den kan trekkes inn i tynne ledninger eller ark. Den er også veldig sterk, noe som gjør den egnet for bruk i et bredt spekter av bruksområder.
Platina er oppkalt etter det spanske ordet "platina", som betyr "lite sølv". Det antas å ha blitt kalt dette på grunn av dens hvite metallglans, som ligner på sølv. Platina ble først oppdaget av de spanske conquistadorene i Sør-Amerika, nær Pinto-elven i dagens Columbia.
|